
Vi leverte nettopp en kopi av Pacman til Gyro -men ikke en variant man har sett før. Som med (stort sett) alt annet Onkel Estrup leverer fra seg har ting en litt uvanlig vri. Denne gang tok vi utgangspunkt i Pacman og la til muligheten for 2 samtidige spillere.
Det hørtes da kanskje ikke så spennende ut, med tanke på at det allerede finnes flere varianter av Pacman som også har støtte for flere spillere. Og nei, det er ikke så veldig spennende. Ettersom vi synes tastaturer er kje-de-lige byttet vi det like så greit ut med noe annet.

Som du ser av skjermbildet over, står det “Players, shake your tables!” midt på skjermen. Og det betyr hverken mer eller mindre enn at spillerne skal riste på bordene sine.
Tastaturet, som er bare såå 2008 lissom, er blitt byttet ut med to spisebord. På undersiden av spisebordene har vi festet noe så trivielt som en iPod Touch. Både iPod Touch og iPhone har det som kalles et aksellerometer, og kan derfor hele tiden opplyse om hvordan den blir holdt. Er den holdt opp-ned? Tippet mot en av sidene? Forover? Bakover? Vi kan se det.
På en Mac Mini har vi lagt et Flash-basert spill, som via en liten og søt Java-server kan plukke opp signalene fra iPod’ene. All magi skjer i bakgrunnen av spillet og trådløst via Wi-Fi.
Spillet starter altså med at spillerne skal bli kjent med håndkontrollene. Det gjøres ved at de må riste litt frem og tilbake på bordet. Derfor “Players, shake your tables!”.

Et spisebord kan være ganske uhåndterlig. Derfor er det lagt opp til at hver Pacman styres av to mennesker. De stiller seg på hver sin side av bordet og må samarbeide om å tippe bordet fra side til side, og forover og bakover. Når bordet tipper fremover flytter Pacman seg oppover. Tippes det til høyre skifter Pacman retning og går mot høyre. Slik kan man styre sin egen Pacman.
Målet er enkelt og greit å få flest mulig poeng. Poengene kan fås ved enten å spise monstre (som i Gyros tilfelle er et bilde av Ivar Dyrhaug), eller spise motstanderen. Obs! Obs! Motstanderen vil naturligvis miste et liv, men det vil du også. Det høres kanskje teit ut, men man kan faktisk bruke muligheten til sin egen fordel. Dersom man selv leder kan man spise motstanderen slik at den andre ikke klarer ta en igjen.
Dersom spillerne ikke skulle ønske å spise hverandre, men bare mumse i seg Ivar Dyrhaug, vil spillet etterhvert selv ta affære og drepe spillerne. Det er gjort rett og slett for å unngå at noen spiller hele kvelden og ikke slipper til noen andre.
